"En gang huleboer, alltid huleboer"

Det er noe så fascinerende med huler og grotter. Har du kanskje gått forbi en hule eller en grotte, og kjent en slags eventyrlig magnetisme til å gå inn der?

Idag så jeg på værmeldingen at det var siste dag med oppholdsvær på mange dager fremover. Da pakket jeg sekken, spente på meg skiene og gikk på let etter gaupehula som min far tidligere hadde vist meg.

Gaupehula er en bortgjemt hule i Lier som noen har tatt seg bryet med å utstyre med nesten alt du trenger. Hulen ligger i ly for vind og vær. Vet du ikke hvor den er, så ser du den mest sannsynligvis ikke. Hvis du noen gang skulle finne hulen vil du bli positivt overrasket. Her finner du bålplass med panner, kjeler og rist. Det er små hyller med stearinlys rundt hele hulen. Det er en justerbar snor du kan henge opp tøy. I hjørnet ligger en stor stabel med ved og en øks. Det er temperaturmåler og stoler tilgjengelig. På sommeren vil du også ha et vakkert vann rett utenfor. Fantastisk sted!

Det ligger en hulebok der, så hvis du besøker hulen en dag finner du den i en rusten boks under en liten hylle helt innerst. Kanskje finner du meg der og, for her kommer jeg til å oppholde meg mye fremover. En overnatting er ikke langt unna. Ta kontakt med meg hvis du ønsker en turguide så skal jeg gledelig ta deg med innover skogen og over vannet.

"Vi mennesker foretrekker steder og rom hvor man ser uten å bli sett fremfor steder hvor vi blir sett uten å se, og det stammer fra vårt jakt- og beskyttelsesbehov."

Det er rart hvor hjemme jeg føler meg her i gaupehula. Jeg har vel aldri likt meg noe spesielt i store åpne rom. Gjør du? Hjemme, som i denne hula og evnt et telt, liker jeg veggene litt tettere på meg og rundt meg, med en større åpning foran meg her som et stort vindu eller en massiv tv. Jeg har «Vrangen minutt for minutt» her i hula mi (haha).

Moderne huleboere

Forskning viser faktisk at etter millioner av år har vi fortsatt ikke kommet oss helt ut av hula. Etter hundretusenvis av år som har vi bodd i huler og grotter har gjort oss komfortable med bergnabber og klipper, som vi forbinder med trygghet, mat og husly.

Idag er klippene og hulene våre hjørnekontorer og takleiligheter. Moderne arkitektur gjenskaper det moderne bilde av det som før var huler og grotter, som gjør oss trygge da vi fortsatt er avhengig av det samme som før. Vi er fortsatt klippedyr. Vi er fortsatt huleboere.

Vi mennesker foretrekker steder og rom hvor man ser uten å bli sett fremfor steder hvor vi blir sett uten å se, og det stammer fra vårt jakt- og beskyttelsesbehov.

Takk!

Tusen hjertelig takk hvis du har kommet deg helt hit.

Gå til YouTube kanalen min og trykk på følg og notification så vil du få beskjed når neste vlogg/blogg kommer. Jeg vil fortsette lage videoer og blogger fra mine eventyr fremover, og det hadde vært så moro om du vil være med å følge med på turen. Denne første videoen og bloggen ble muligens i korteste laget, eller muligens helt perfekt? You tell me?

Ønsker du å se flere bilder - trykk her

Gjerne legg igjen en kommentar hvis du har noen hyggelige tanker å dele.

Instagram: thomassagvik

Snap: andresagvik

Facebook: Thomas Sagvik